Mini oppdatt.

Det har vært en travel uke. To-dagers kurs, 17.mai komite, arbeidsdag, hviledag (les.tantebarna er innom) og tilslutt barnedåp. Dagene har ikke nok timer, og det berømte overskuddet med den medfølgende energien finner jeg ikke. Men i morgen dere, da skal det skje ting! Ny uke nye muligheter, en seks-dagers arbeidsuke og pinsehelg, det er meldt nydelig vær og jeg gleder meg!

Men for at dette skal bli den drømmeuka jeg ønsker meg må jeg gå å legge meg, lese litt i den nyeste boka til Tom Egeland: Nostradamus Testamentet, anbefales! Så skal jeg sove leeeeeenge, for det er det vi i foreningen for de uten normal døgnrytme gjør, og det er det vi kan!
Og hvem vet kanskje kommer kongen og kanskje kommer snekker'n?
Ha en flott uke:)

Mandag

Forkurs økonomi - Europrisakademiet. Foran meg ligger denne blekka og skriker mot meg. Masse tall og lange ord, forhåpentligvis skjønner jeg mer på onsdag, når første del av kurset er over. I morgen 07.00 reiser nemlig en trio med superkule Europrisansatte til Stjørdal for å bli smart, det blir spennende og ganske interessant. Uten tvil morsomt da mine partners in crime er Tonje og Line *hjerte hjerte* Fniiiiis!

Siden jeg ikke har noe liv utenom jobben min har jeg lite nytt å meddele annet en at jeg var på tidenes firmafest i helga. Først var jeg redd for å drukne siden vi skulle på flåtetur, men det gikk over til frykten for å le seg ihjel. Festmix, grillmat, verdens beste kollegaer med følge, og grunnstøting, oppskriften på en herlig aften. Har en del bilder fra turen, men etter nøye gjennomsyn egner ingen seg for trykk.

Idag har jeg en fridag, og skulle sittet med hodet dypt inne i økonomiverdenen, med det er så mye morsommere å vaske hus å blogge, og snart kommer Kjerrest hjem og da må jeg jo lage middag, for et slit. Må pakke også, æsj.

Nei, dere får ha en flott uke, og en heidundrende 17.mai, jeg er i komiteen og skal passe på at sodden er varm. Hipp hipp Hurra!!

Lets slapp åff

Campinglivet dere, herlige greier. Selv om jeg var redd for både koldbrann og hypotermi. Men sola skinte, humøret var på topp og koselig selskap.

Vi har tilbragt helga på Nothaugen fiskecamping, i mine foreldres campingvogn. Det ble dårlig med fiskinga, men vi trøyde tiden med lesing, soving og hyggelig besøk av noen fastboende "aurgjeldinger". Har fått slappet ordentlig av, og er nå klar for en 6-dagers arbeidsuke.

Men først må jeg selvfølgelig dele en sang. Begynner å bli gammel og svakhjerta, så har felt noen tårer til denne.

True Story

Life is a highway, i wanna ride it all night long! No livnar det i lundar og jeg liker'e:D

Ordner seg

Nå er det så lenge siden jeg har blogget at blogger.no har forandret på alt. Kun for å få meg forvirret. Eller gjøre det enklere? Aner ikke, time will show. Siden påske har det skjedd mye, men siden tiden går så fort får jeg ikke med meg alt, å har derfor lite å skrive om også. Men jeg vil gjerne fortelle om det flotte været vi har hatt den siste uka. Sol sol og masse sol! Deilig, noen plussgrader til nå så er det sommer, den lette tiden. Nå blir ting lettere, jeg bare vet det, det bare må bli det. Vinteren har vært lang, og den har bydd på utfordringer jeg ikke klarte å gjennomføre, utfordringer som jeg ikke forventet og som jeg nå vil legge bak meg og glemme. Nå skal det gå lettere, for det har jeg og sola bestemt. Det er ikke meningen en skal forstå og klare alt fikk jeg meg fortalt her en dag, og det kan jeg leve med. Det er mye å se frem til, flotte arbeidsdager med en flott gjeng, barnedåp til minstegull, humorfestival, lange lyse kvelder. Og hvem vet, kanskje dukker det opp en snekker også, sånn at vi får starte prosjekt fremtid? Hvis ikke så drar jeg på ferie, det er jo kult det å.. Jeg lover å komme sterkere tilbake, men først skal jeg hive ut hagemøblene og grille meg en flintstek, en dag. Men aller først skal jeg se at Rosenborg banker Tromsø. Ha det kjekt!

Påske

Da er jeg meg selv igjen. Revyen gikk som smurt, høstet masse latter og enda mer skryt! Jeg må få skryte jeg også, for det er en fenomenal gjeng å være sammen med, morsomme og fine folk over hele linja, jeg er stolt av å få være en del av denne gjengen.

Men nå skal det bli godt å komme ned på landjorden igjen, i går tilbrakte jeg hele dagen foran tv'n, og kjente litt på dette med å være sliten. Det var deilig, og jeg er uthvilt til en helg med familie og gode venner. Her i Siverstua borettslag økte vi fra tre til ti beboere idag, pluss en ekstra bikkje. Jeg har også vært ute på sladdre/trimtur med verdens beste venner og kaffelag hos universets beste svigerfamilie. Verden og universet dere, jeg kan ikke be om stort mer en det:)

I morgen skal jeg jobbe noen timer igjen, før det er duket for akedag (om solen er like samarbeidsvillig som idag) og mest trolig enda litt mer sladring sammen med de overnevnte verdens beste.

Håper du får/ har hatt en like bra påske som meg, nyt fridagene og menneskene i rundt deg:D

Sunday is funday!

Søndagen startet med et smell i ni (eller var det ti) tiden. Utenfor veggene var det nemlig skytestevne, og frem til klokken to spankulerte det en hel horde med bevæpnede kvinner og menn rundt eiendommen. Berthea viste sin avsky med å knurre hver gang det smalt, mens jeg løp fra vindu til vindu for å se på anvisningene. Det var jo morsomt det helt til jeg kom på at jeg ikke skjønte en dritt av den oransje skiven de viftet i luften. Men morsomt var det, og jeg er ganske sikker på at det var mange som traff, det er da noe.

Da kruttrøyken hadde lagt seg sendte vi Berthea på dør, og jeg lagde en lekker middag for to, kjerrest har vært kjerrest hele dagen, jeg er lykkelig. Men når kjerrest er kjerrest hele dagen kan det fort bli kjedelig da han ikke liker husarbeid, og jeg ikke er særlig interessert i mekking. Derfor luftet vi Günther, og kjørte helt til Halsa for å kjøpe smågodt. HVA!? DU SOM JOBBER PÅ EUROPRIS!?!?! WTF?????!!! Sorry, men jeg lover at smågodtet på jobb er ti ganger bedre en den småsteinen vi plukket i Halsa. Pluss at Silje var ikke hjemme, så det hele er hennes feil, for den opprinnelige planen var å besøke henne å se på sponplatene hennes.

Uansett, vel hjemme igjen var det duket for bakels, jeg minte min fotkleine mor om at det var vafflenes dag, ga henne en halv kartong med utgått melk, og voila!

Så var det Rosenborg sin tur til å imponere. Etter 25 minutter gikk kjerrest å stilte seg i døråpningen til kjøkkenet, la hodet mot karmen, og dro døren igjen gjentatte ganger. Jeg fortalte ham at han hadde vært snill gutt nå, og kunne dra hjem. Stakkars mann, først en hel dag sammen med meg, og så skal han være nødt til å sitte å se meg skrike skjellsord til svette, deilige menn, samt planlegge mitt og Rade Pricas bryllup. Kjerrest er en sterk mann, men et sted går vel grensen, selv for verdens beste.

En nydelig søndag, neste blir nok ikke fult så grei. Siste innspurt foran revyen. Jeg kommer til å være et vrak i litt over en uke nå fremover. Hvis du skulle komme til å møte meg, og jeg kun går i rundt å snakker med meg selv, eller plutselig bryter ut i sang. For guds skyld keep on walking! Jeg egenmelder meg sosialt ustabil fra og med i morgen, evt. henvendelser bes vente med til Skjærtorsdag.

Pause

Appreciate what you have before it becomes what you had.



Livet<3

Dadadidididadadada!

Da har jeg nok et par Nikesko samlingen, har ikke fått sjekket skatteoppgjøret enda, men satser på det går greit, selv om jeg har betalt regninger for flere tusen hardt inntjente kroner. Jeg er så voksen.

Ellers har vi satt opp sommerteltet på jobb, og da kom snøen, perfekt. Nå har den smeltet og regnet høljer ned og legger seg i store dammer på taket, mens vinden røsker i veggene, perfect timing.
Men sommer skal det bli, det har jeg bestemt, og det rimelig fort. Vil ha solbrillefør snarest!

Har gode nyheter også, min kjære mor og far kjøpte seg campingvogn i fjor, og nå er det endelig bestemt hvor den skal stå. På Aure! Der skal det jammen tilbringes noen helger til sommeren, fin plass og kanskje møter vi noen vi kjenner? Noen som giftet seg her en dag? Et par faste blogglesere kanskje? Gratulerer Bjørg og Ping! Med giftemål og nye "naboer", vi gleder oss til vi skal på campingtur, blir vel en aldri så liten bryllupsfest da tenker jeg.



Gleder meg:)

#den følelsen

Gi meg sol og en sixpack corona!



Denne føler jeg at jeg må forsvare litt. Ante ikke at det var et boyband før jeg søkte de opp på youtube, å jeg er ikke videre imponert av videoen, men sangen minner meg om sommer. OK?

Kleint

I nygullet mitt har jeg DAB. Det vil si at jeg tar inn litt av hvert (i forhold til kenneth som hadde sånn antenne man måtte dra ut for at jeg i det hele tatt skulle få inn p1). NRK mp3, f.eks. Bare sånn donk donk musikk, men vet du hva? Jeg liker det! Så man kan vel si at jeg har gått inn i en donk donk periode, hip hop, trance, dance og det nyeste av det nye lizzm! Jeg er så kul. Også så jeg en hel episode paradise hotell ikveld, å nivået i år er bedre en noen sinne. "Er man kåt så er man kåt da. Må bare gjøre noe med det. Jeg er jo ikke løs, men det vet jo ikke de andre, så det blir jo bare kleint". Denne jenta er mitt store idol, jeg skaffer hairextensions og knallblå øyenskygge i morgen, så skal jeg råne rundt i min vakre bil å spille donk donk.

Jeg gjør også fornuftige ting; jobber, øver revy, tar sprøyte og sover litt for lite.

Er forresten prisfestdager på amfi, så i morgen skal jeg gå en runde på utkikk etter kupp, samt jobbe sent, sentret holder LANGåpent, en hel time lenger for vår del. Men hva gjør vel det når man har verdens, nei, universets beste kollegaer!?

Men aller først skal jeg rydde litt i heimen, å høre på denne:



Var ikke dette et kjempe ryddig og informativt innlegg så vet ikke jeg.

Gratulerer!

Idag fyller du år, mange år. Du har overlevd i 30år, hvem skulle tro det?
Min lille, storebror, god som gull.

Shoes!

Tenk at nå er tøysko sesongen like rundt hjørnet! Sandaler og kilehæl! Bring it on sier jeg bare, jeg er klar som et egg!

Jeg liker sko, jeg liker følelsen av å ha de splitter nye vidundrene på føttene, lukten av impregnering gjør meg glad, jeg liker de når de er sånn passe slitt, og jeg gråter når de må kastes. Jadda, jeg kaster sko, helt sant. Når de ikke lenger har såle eller bikkjene har spist opp lissene, når jeg er nødt, og det gjør vondt. Å nå er tiden for en opprydding kommet, det ligger an til mange tårer og så klart nye innkjøp. Første på listen er gode arbeidssko, så tre par tøysko, et par ensfarvet, et par med blomster og et med fiffig mønster, lave sandaler, og finsko om noen skulle komme på å gifte seg og be meg, eller fordi jeg finner et par som roper mitt navn. Helst det siste kjenner jeg meg selv rett.

En bytur ligger i emning med andre ord, men først må økonomien stabilisere seg og jeg må få meg en frihelg. Det blir sikkert ikke før etter påske siden jeg jobber annenhver helg og skal tilbringe de resterende på grendahuset i konsentrert revymodus. Neste år tror jeg ikke at jeg blir med, for jeg blir hengende skikkelig etter på skofronten.

Æsj, er ikke så lenge til påske, så jeg rekker sikkert å gjøre noen skoop før vinteren setter seg igjen, kanskje.

Rent bortsett fra at jeg lider av skoabstinenser så har jeg det ganske fint. Helgen bød på mange gode opplevelser, søstersen og tanterampene var innom. Så vi sloss litt, tegnet litt og sloss enda mer. Er så morsomt å sloss når man alltid vinner syns jeg.
Lørdagskvelden var jeg hos Ingunn for å ta et par øl og prate om følelsene våre. Halv fem var jeg hjemme, og det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg tøyde toøls-regelen bittelittegrann.

Det var litt sånn, bortsett fra at det var lørdag... Og vi var på det meste fem deltagere, oh well.

Siste februar, endelig!

Nå går det mot lysere tider, påske, vår, sommer! Jeg kjenner først og fremst angsten legge seg i magen, påske, revy, hjelp! Jeg må kanskje begynne å lære meg replikkene mine? Æsj, jeg tar det på generalprøven.

Neida, skal på øving på fredag jeg, og på lørdag skal jeg på drømmejobben! Frihelga si det tenker jeg. Men siden regningsbunken ikke forsvinner av seg selv så har jeg ikke råd til å sitte hjemme, jeg røyker for mye. Er heller ikke urolig for at rotet og all skitten stikker av heller, så det går nok bra noen dager til.

Vil dere forresten høre noe ironisk? Jeg finner det mildt sagt latterlig. Gjett hvem som er innvalgt i Trimgruppa. TRIMgruppa. Trim. Jeg. Trim. Det må bare bety en ting, bygda holder på å gå tom for ildsjeler. Men det skal bli spennende, er noe helt nytt, og jeg aner ikke hva de driver meg, for jeg trimmer da ikke. Trim er for mennesker med for mye fritid og dårlig samvittighet. At folk trimmer for morro skyld tror jeg ikke på. Så kanskje lærer jeg noe nytt av dette, forhåpentligvis kan vi vel si.
(Ikke si det til noen, men jeg har hørt at det serveres kaffe og kanskje noe småbrød på møtene, free food, det var derfor jeg ble med).

Men nå ble det avsporing, jeg skulle da skrive et innlegg om hvor mye jeg gleder meg til sommeren! Sommer, ferie og sol. Som indre bølænning begynner det å merkes at den har vært borte siden oktober, jeg har sett noen glimt av den når jeg kjørt til og fra jobb men nå kommer den snart til meg, mens jeg er på jobb..Jaja, jeg har i alle fall bestemt meg for at i år skal jeg ha ordentlig sommerferie, i tre uker ikke tre dager sånn som i fjor. Man kan jo alltids håpe.

Nå skriker senga: DU SKAL PÅ TIDLIGVAKT I MORGEN, KOM Å LEGG DEG!

Takk for seg!

Det vil vel alltid være to eller flere sider av en sak. Sånn er det bare, jeg delte min side, det var sånn jeg opplevde det, og jeg har rett til å dele den. Jeg kan ikke bare sitte her å se på at at jeg og mine venner blir uthengt på den måten, mitt forrige innlegg står jeg fult og helt for. Det var jeg som skrev det, mine ord, mine opplevelser og mitt syn. Det er slik i denne bloggverdenen vi lever i, at man må tåle at noen er uenige i ting som blir skrevet, og da heller vi dele sitt syn på saken. Dette var en trist sak, men føler jeg har fått forklart det på min måte, at andre måtte mene noe annet er greit. Jeg legger denne saken død, med god samvittighet og overdrevet patriotisme. Bøfjorden 4----> <3

En sår historie, forts..

Nylig ble det skrevet et blogginnlegg om hvor forferdelig Bøfjorden skole var/er, lærerne, medelevene, ja hele bygda var skrekkelig. Innlegget ble skrevet av ei jente som gikk i samme klasse som meg fra vi var små rakkerunger i fjerdeklasse til vi ble allvitende "voksne" ungdommer i tiende. De tingene hun beskriver er så såre og vonde, at et menneske kan ha hatt det slik uten at noen grep inn er ufattelig. At hun kunne opplevd dette på en skole med knappe 30 elever uten at noen skjønte noe, er også ganske ufattelig. At ingen så dette? Hvor var jeg når du ble slått og sparket av de store ungene? Hvor var jeg da det ble gjort narr av jakken din? På skolen sikkert, men kan ikke huske noe. Det blir beskrevet mange forferdelige episoder, til og med den nyinnkjøpte ryggsekken ble mobbet. Ufattelig. Virkelig.

Da jeg gikk på barneskolen var fokuset på mobbing nært null, men på en knøttliten skole, i en klasse med 7 elever, hvor fem var jenter kan en bare tenke seg til all ondskapen. Husker godt en gang jeg, da en av jentene nektet å sitte ved siden av meg i klasserommet fordi det luktet fjøs av meg, fordi jeg bodde på gård. Jeg skrubbet og vasket både kropp og sjel, men til ingen nytte. Hun sa hun var allergisk mot møkk, og passet på å advare alle om hvor jeg hadde sittet, hva jeg hadde tatt på, slik at de ikke skulle få møkk på seg. Den samme jenta sa at grunnen til at jeg fikk pupper så tidlig var fordi jeg var så feit, og feite jenter får pupper på grunn av alt fettet. Man kan vel trygt si at jeg og denne jenta aldri ble bestevenninner.

Jeg fikk i slengt meg masse drit fra henne, fra de andre elevene, og jeg slengte masse dritt om henne og de andre elevene. Det var sånn vi gjorde det, angrep er det beste forsvar. Jeg har ikke tenkt så mye på dette, for selv om vi ikke var bestevenner så var vi masse sammen på skolen. Husker godt da vi fem jentene i klassen slo oss sammen og dannet spice girls, og etterhvert lagde koreografi til moulin rouge, lady marmalade. Vi hadde det ganske kult sammen, kledde oss ut og overdrev bare littegrann med sminken. Husker også at vi hadde kjærester, alle sammen. Jenta som skrev innlegget om den ondskapsfulle skolen glemte å nevne disse koselige minnene. Mange av friminuttene brukte vi på å spille fotball, jenta var med hun, slåball var også en populær sport. Men det var livsfarlig sammen med de store barna. Kanskje det var denne idretten jenta mente skadet henne? For det var ganske vondt å få ballen kastet på seg av de tøffe guttene. Men det var slik spillet fungerte.

Ikke vet jeg, men at hun ikke har hatt det bra er jo ganske tydelig det. At alle vi jentene i klassen var slemme med henne er også sant. Men jeg syns det er litt urettferdig at hun trer så lett inn i offerrollen. At alt sammen var de andres skyld at lærerne var hjerteløse som ikke flyttet henne over på en annen skole. Men det er vel strengt talt opp til foreldrene og bestemme om barna skal flytte skole, så lærerne kan ikke klandres for det. Å hun nevner også at lærerne ikke gjorde noe med "mobbingen". Da glemmer hun igjen å ta med jentemøtet vi hadde, hvor den eneste mannlige læreren satte seg ned med oss jentene i klassen og de i klassen over for å finne en løsning på problemet. Samtlige satt der stumme uten å si noe, før vi brøt ut i nervøs latter alle sammen. Ingen ville stå frem som noe offer da, og ting fortsatte som vanlig.

Hadde jenta sagt noe om sine forferdelige opplevelser da hadde vi kanskje kunne gjort noe med det. Men kanskje saken er så lett at det ikke var noen mobbing, bare helt vanlige jentekonflikter som herjet som Dagmar den ene dagen og som var glemt den andre? Det er slik jeg oppfattet det. Det at denne jenta var et offer for Bøfjordskolens ondskap er synd. Men det som også er synd er at samtlige jenter jeg gikk på skolen sammen med fikk oppleve dette. Det var jenta som skrev det såre innlegget som var allergisk mot møkk, og kalte meg feit, gjentatte ganger. Så kanskje jeg skal sette meg ned å skrive hvor vondt det var? Så kanskje jeg får over 600 sidevisninger på min blogg også?

Nei, det jeg reagerte mest på ved dette innlegget var ikke det faktum at jenta ble ledd av fordi hun hadde stor ryggsekk eller at hun hadde på seg feil jakke, det har vi alle opplevd. Det som for meg virker sårende og urettferdig er måten hun beskrev skolemiljøet på. At alle sammen var så frekke og rare, at hun ble slått og sparket av de store barna??? Hvis man tror at det ikke blir lagt merke til at en nyinnflyttet forsvarsløs jente blir slått av de store barna på en skole med knappe 30 elever, med en rektor som kjenner samtlige av foreldrene?! Da må jeg virkelig sette spørsmålstegn til denne skolen. For det var ikke den skolen jeg gikk på. De store barna ga blaffen i de mindre barna. De ville ikke tatt i oss om vi var innsmurt i sjokolade en gang. Denne påstanden gjør med faen så forbanna, for det er ikke et snev av sannhet i den, heller ikke det at de store barna løftet henne opp og ville kaste henne i et søppelspann. Og det tror jeg denne jenta vet.

En annen ting du skriver i bloggen din, i kommentarfeltet er at du håper mobberne leser hva du skriver og skjemmes. Vel jeg har lest bloggen din, og jeg lo. Beklager, men det gjorde jeg. For virkelig, hvem ble ikke ertet for klærne sine, bare fordi det var bestemor som hadde kjøpt det gir deg ikke rett til å kalle det mobbing. Heller ikke om det var av et dyrt merke. Jeg fikk meg nye nikesko mens jeg gikk på barneskolen, de var dyre, men ble gjort narr av. Jeg må nok skaffe meg en tatovering som beskriver den opplevelsen.

Så vær så snill og ikke flipp ut nå, jeg skjønner at det var vondt, det var det for meg også. Men jeg tenker at vi var en 10-13 år når dette foregikk, vi var bare barn. Du mener ikke at det ikke er en unnskyldning, for barn kan være slemme skriver du. Ja, du var slem. Ja, jeg var slem. Men hva vet du om livet mitt nå, hva vet du om livet til de andre jentene vi gikk i klasse med? På hvilket grunnlag kan du si, og jeg siterer: nei jeg ser tilbake på dem som mobba nå, å ingen av dem har komt seg noen vei. Så det føles godt, og at jeg kan vise at jeg kom meg sterkere ut av det

Ingen av de samtlige 30 elevene? Eller bare de ekle jentene i klassen. La meg fortelle deg litt om de. Sigrid: Musiker. Silje: Skuespiller. Eilen: Barne og Ungdomsarbeider. Hildegunn: Butikkmedarbeider. Samtlige av oss har enten kjærester eller samboere, vi to som ikke har kommet oss ut av denne påståtte ondskapsfulle bygda bor i hver vårt hus, som vi eier, vi har gode venner og faste jobber. Jeg har funnet plassen min her i verden, det er i Bøfjorden, hvor jeg har verdens beste Kjerrest, gode venner, naboer og familie. Så jeg spør igjen, hvilket grunnlag har du for påstanden din om at jeg ikke er kommet noen vei? Hva har du som jeg ikke har? Ble du virkelig mobbet mer en oss andre? Kan du vær så snill å tenke litt på det?

Jeg for min del ber dypt om unnskyldning for det barnet jeg var for 10-12 år siden. Men jeg angrer ikke. Jeg hadde en trygg og fin oppvekst her i lille Bøfjorden, jeg hadde venner som fortsatt er mine venner. Jeg hadde gode lærere og en stødig familie. Jeg har kun gode minner fra skolen, de dårlige ser jeg på som en del av opplevelsen det er å være barn.

Lykke til videre.

Og de nominerte er...

Meg! Og en hel rekke med herlige mennesker med sans for humor og skråblikk på hverdagen. Lises myke pakker (lises.net) ramlet innom bloggen min for noen uker siden, i en jakt på campingvognbilder. Derav nominasjonen til årets Fjaseblogger! Vi har vel alle stått på badet med sjampoflaksa i hånda å takket for Oscar, spellemannsprisen eller pulitzerprisen o.l. Og nå skjer det med meg på ordentlig! Helt utrolig.



Jeg havner kanskje ikke øverst, men jeg har i alle fall vunnet mange gode leseopplevelser fremover, da jeg skal oppdatere følgesiden min snarest.

Men først skal jeg jobbe en nitimers, så ønske meg lykke til, og så må dere gå inn på lises.net å nyte alle de gode bloggene!

Fjases senere

3

Det regner! Å halleluja for et vakkert syn! Nå blir det vår, om et par uker har vi sol igjen og livskvaliteten stiger betraktelig.

Kanskje blir det tid for å sette opp et lite hus også? En liten ende bare? Med akkurat nok plass til to, og Berthea..? Kanskje?

For jeg regnet litt på det her en dag og fant ut at jeg og kjerrest har vært jeg og kjerrest i hele tre år nå på februar, og vi går for tre til! I samme hus:)

Til Kjerrest, den beste, i tilfelle du skulle ombestemme deg:)

Helgekos

HurraMegRundt, for en helg det har vært! Fredagen var priceless! Var i overaskeleses selskap, og der var det mer en nok overraskelser, morsomme greier. Lørdag gikk daffende forbi, med en kjøretur med nygullet mitt og kjerrest bak rattet. Han fikk kjøre kun en vei, og aldri, aldri mer skal han få kjøre nybilen. Makan til klaging og sjalusi har jeg aldri hørt maken til.

Idag har været hatt kramper eller noe, for hver gang det så ut til at det var mulig å oppholde seg der ute, så gikk det et par minutter før alt var hvitt, snøfokk er kult. For det betyr at jeg får være inne, heeeele dagen! Så jeg har strikket enda en lue og laget middag, findus fiskegrateng, snæks!

Vil dere forresten vite hvor søt tantegutten var eller? Meget. Nå må han bare bli litt større sånn at jeg kan holde ham uten å føle at jeg gjør noe galt, skjøre greier disse babyene.. Så jeg slengte meg heller på gulvet sammen med tantegullet, storesøsteren. Vi bygde lego og kastet klosser, kastingen var absolutt det kuleste, rett etter all bamsemumsen vi trødde i oss.

Good times, men nå skal jeg finne senga og sorgenfri, å bli der til jeg skal på jobb tirsdag.

Nyt:

Begeistret

Gjett hvem som har strikket seg en lue, en Mariuslue, heeeeelt alene!? Joda, det er meg det. Gjett hvem som har fått en nydelig tantegutt? Jo det er meg det! Gjett hvem som har kjøpt seg ny bil? Jo, det er meg igjen. Jeg er så kry, motbydelig og lykkelig for tiden at det skal mye til for å få meg ned på landjorden igjen.

Tenk, nå er jeg tante til fire, eller fem, jeg har jo tidenes bonustantebarn i trøndelagen også! Å være tante er det beste i verden, og når man har selvstrikket mariuslue og ny bil kan man vel ikke ha det stort bedre.

Torsdag reiser jeg til Kristiansund for å besøke, mor,far, storesøster og minstemann. Ikledd min fine lue i min flotte bil. Nå tenker jeg dere er grønne av misunnelse, så jeg tror jeg avslutter her.

Oppsumering (om noe skulle være uklart):
Har strikket meg en lue, med mønster, helt alene
Er Supertante
Har ny bil

Håper dere har hatt en like flott valentinesdag som meg:)

Hjemmeværende

Gleder meg til jeg skal på jobb i morgen! To dager hjemme er mildt sagt to much. Jeg har i tidligere poster ønsket å være hjemmeværende husmor og sånn, men det er ikke noe for meg. Ikke i det hele tatt, gud bedre meg for noen lange dager! Det eneste som er bra med å gå hjemme er at mamma er sykemeldt, influensa big time! Så jeg vaser rundt i snørr og basselusker hele dagen, men når hun vil at jeg skal spise middag hos dem så er det vel verdt det, selv om jeg på en måte føler at jeg ble litt lurt...

M:Vil du spise her idag
H:JAAAAA
M:Hva vil du ha?
H:SILDBALL!
M:Ok, men da må du kjøre på bua å handle inn.
H:OK.
M:Finn frem kværna du.
H:SÅNN!
M:Så putter du silda oppi.
H:SÅNN!
M:Så putter du potetene i.
H:SÅNN!
M:Så litt salt og mel.
H:SÅNN, SE MAMMA!
M:Sånn ja, så flink du er. Form ballene å putt dem i kjelen.
H:SE MAMMA SÅ FINE DE BLIR!
M:Kjempebra. Pass på så de ikke koker over, potetene også
H:FULL KONTROLL!!
M:Nå kan du begynne å steke flesk
H:ER ALLEREDE I GANG
M:Bra
H:KAN VI HA LØK OGSÅ
M:Som du vil
H:KULT
M:Nå kan du dekke på bordet
H:JAAAAAAA
M:Nå tror jeg maten er ferdig, server du
H:JIPPIIIIIII!

Jeg lærte noe da, noe som kjerrest kommer til å utnytte til det fulle. Å lage sildball er ikke hjernekirurgi, men nå kan jeg det, sånn helt sant.

Etter middag har jeg strikket, helt sant det også! Ble ferdig med noe som kan se ut som en hals om du bare senker belysningen nok, og begynt på en ny. Flinkis. Mens jeg strikket så jeg en film som gikk på tv'n. Mean Girls, spennede.. Jeg slo av tv'n å satte på spotify istedet og latet som det var søndag. For det er litt sånn når man har så mye fritid som det jeg har hatt de to siste dagene, alt føles som søndag. Så jeg blir bare mer og mer forundret over de trygdede som går å gleder seg på helg. De har jo helg hele uka...?! Feir det, sprett ølla på tirsdag og spis biff på onsdag, go nuts!

Ser frem til å bli pensjonist, er bare en 40 års tid til jeg kan gjøre det ovennevnte, imens skal jeg spise sildball og bake boller. Det gjorde jeg nemlig på mandag, de ble kjempegode, men jeg gjør det ikke igjen. For er dere klar over hvor lang tid det tar!? Man må elte deigen i 10min, før den skal heve i 30min, så skal man rulle ut disse seige klumpene for så å heve de i 45min! Så skal de steke i 10min! Jeg hadde rukket å kjøre til shell på Orkanger å kjøpt nystekte boller på den tiden.

Nok skryt av mine kokkekunster, ro dere ned, la applausen falle hen, nei gi deg, jeg blir rørt.

Tilbake til virkeligheten, nå venter tre arbeidsdager, sånne hvor jeg ikke kommer hjem før det er blitt kveld arbeidsdager, de kommer til å gå fort, og jeg håper jeg har jobb neste uke også. Å gå hjemme med en influensabefengt mor og en sinnsforvirret katt i lengre tid kan umulig være sunt.



Nydelig!

Kort og godt

Hatt en fridag, en fin dag. Lekt husmor, drosjesjåfør, og revyentusiast. Har brukt den siste timen på å skrive to sketsjer, som etter fire gjennomlesninger aldri kommer til å bli morsomme. Men jeg gjorde jo noe med tiden, det er da noe.

Har planer om å gjøre det samme i morgen, nok en fridag, men jeg har spart opp litt vasking og skittentøy så jeg skal nok få dagen til å gå.

Det går mot vår, i går regnet det, og idag var det sol, på andre siden av fjorden. Og i morgen skal jeg bli tante, i alle fall i følge terminen. Man kan håpe.

Ny favoritt:



Litt boyband, men æ liker'e

Litt om alt, men sånn egentlig ingenting

Sliter med et revynummer, jeg skriver, stryker ut, skriver igjen og kaster pc'n i veggen. Inspirasjon kom til meg! Så jeg tenkte jeg skulle forfatte et lengre blogginnlegg istedet. Som om det er enklere. Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Har ikke hatt den lidelsen siden jeg skulle skrive særemne. Å da valgte jeg å skrive om Arvesynd og Anne Lise Boge. Vi har en del gode forfattere i kongerike Norge, mange prisvinnende bøker. Men Hildegunn skrev om Arvesynd. Ren porno, med påfølgende fødsler, bryllup og begravelser. Jeg syns det var originalt og interessant. Lærer'n syns det var bare originalt. Sånn var den historien.

Siden jeg ikke blogger så ofte lenger skulle du kanskje tro at jeg hadde noe nytt å fortelle, men livet går sin gang. Jobben er topp, Kjerrest er topp, vennene er topp, Berthea er topp og soffaen er aller best. Kort oppsummert.

Tom Egeland kommer med ny bok i mai, så om dere ikke har lest noe av ham enda, gjør nå det da. Så skal jeg lese Jo Nesbø imens. Jeg hoppet over alle bøkene jeg og begynte med Gjenferd for et par dager siden. Fikk den i bursdagsgave, så det var kanskje på tide. Nå begynner jeg å skjønne hva alt oppstyret er om, boken er jo spennende! Har Oleg virkelig drept Gusto? Det tror ikke jeg, men ikke si noe! Harry Hole virker som en verdensmann, og jeg ser frem til å lese alle historiene det linkes til i Gjenferd.

Men så var dette berømmelige revynummret. Det er meningen det skal være morsomt sikkert, men det lir det ikke, så det er vel strengt talt ikke noe å skrive på. Tror jeg presser det over på noen andre, legger det i hendene på fagfolk. For jeg må bare skryte av revygjengen atter en gang, for en herlig gjeng! Gleder meg til fortsettelsen.

Tilslutt vil jeg røpe min besettelse! Jeg er inne i en fase, en fase kulere en noen annen. Rock&Roll baby! Vi snakker ACDC, Kiss, Guns N'Roses, KULT! Jeg krepper håret, trer meg inn i en skinnbukse og slenger meg på gulvet i en vill luftgitar seanse, mens jeg skriker høyere en sølvguttene! Herlig!

Neida, så ille er det ikke, men det er sant at jeg har en liten rockeperiode på gang. Så slenger med en aldri så liten klassiker på tampen her. Rock On!

Bondegunda

Nye støvletter! Weeehuuu! Surnadal på en fridag dere, man må bare belønnes med noe. Ellers har jeg spist sildball til kveldsmat (22.30). Ja, åsså har jeg hilst på den nydeligste lille kalven i verden! Jeg sverger, når jeg blir stor skal jeg bli hjemmeværende bondekone. Tenk der det livet, stelle hjemme, stelle med kyrne, stelle med mannen, blomsterbed og skitne hender? Perfekt!

Men jeg er enda liten, og i morgen finner dere meg på jobben igjen, den koselige jobben min, hadde jeg hatt en kalv der hadde det vært perfekt!

Ville så gjerne legge ut et bilde av en kalv, men når jeg søkte "kalv" på google kom det en masse matoppskrifter... Så nå er jeg litt trist. Å skal bare spise sildball heretter, for silda er ikke så nusselig, den er bare god.

Men nå skal jeg tre på meg mine flotte støvletter å finne senga, fryser sånn på beina, og Jensensokkene er på vask. Natta da:)

Ventetid og Vennetid

Søndagskveld og Hildegunntid. Har hatt en fortreffelig uke, litt jobbing, litt fritid, litt sosialisering, middag med fine kollegaer og sist men ikke minst kjerresttid.

Kjerrest som jeg skal bygge og bo sammen med. Men når? Snekkeren dukker ikke opp og tålmodet mitt klarer ikke dette lenger, nå må det skje ting snart, har fått lovnader siden juli, men det skjer ikke en verdens ting. Mulig det er normalt i byggeverdenen, men i min verden er det dårlig gjort. Så i morgen skal jeg storme inn på kontoret til denne overbetalte mokkamannen (har lært meg et nytt skjellsord idag) å fortelle ham at han må bygge meg et hus eller så flytter jeg inn hos ham! Skal se det blir fart på sakene dere. Neida, jeg skal vente, vi har det da ikke travelt. jeg har da et sted å bo. Det er bare at jeg kunne tenkt meg å bo sammen med kjæresten min, føle at jeg har funnet min plass, at jeg ikke er en gjest i mitt eget hjem. At det ikke er bare midlertidig.
Så jeg må få lov til å si det, jeg skulle ønske snekkeren hadde vært bittelitt mer serviceinnstilt. Er sikker på at han hadde sagt noe om han hadde måttet stå i kø på Europris i en halvt år uten at noen hadde betjent ham.

Bortsett fra at jeg har lagt mitt hat over snekkeren så har jeg bestemt meg for å være mer ute. Utenfor mine fire vegger, gjerne innenfor noen av mine venners fire vegger. Har vært alt for slapp på sosialfronten i det siste. Prøvde i går, endte med at jeg og mine kjære Ingunn drakk oss innpåsliten og kranglete, jeg gikk hjem halv to med flate støvletter på glattisen. Tok meg en time, men jeg falt ikke en eneste gang! Brøytestikker og autovern er tingen, brodder er for pyser!

Men det jeg mente å si, var at jeg liker vennene mine, og jeg burde være mer sammen med de, for de holder på å bli så gamle at jeg blir litt bekymret.

Godt Nyttår

Skulle ønske tiden kunne stått stille noen dager. 2011 er historie, det er minner og det er ferdig. Pang, hurra, et nytt år er her. 2012. Å jeg som nesten ikke fikk med meg at det har vært jul en gang. Men det har det altså vært, og det gikk bra. Overlevde enda en orkan, jeg er bare såååå Bear Grylls! Lars Monsen go home sier jeg bare.

Jeg overlevde også årets julebord, men bare såvidt, Gunda on Ice kommer aldri til å bli noen hit, prosjektet er skrinlagt og nøkkelen er kastet.

Jeg har kost meg masse med familier og mat av alle slag. Svigermor og mamma har kjempet om å ta livet av meg og kjerrest, så man kan vel si at det er slanking på gang. Heldigvis har vi så flotte tante/onkelbarn så lattermusklene er i alle fall trimmet. Jeg var noen dager på jobb også, det gikk bra, selv om det var litt rart. Har aldri jobbet i julen før, men det er greit å ha prøvd det også.

Jeg fikk alt for mange gaver, men hadde bruk for alle. Det var alt fra moccamaster til kaffekanne!

Men plutselig er slektene reist hjem. Det er mandag, det er et nytt år. Hvor blir det av tiden, jeg vet den er der, men jeg tror jeg misbruker den. Så kanskje det skulle vært et nyttårsforsett, få mer ut av tiden. Så langt ligger jeg godt an siden det allerede er blitt tirsdag, jeg skal slutte å sove, på den måten kan det hende jeg rekker alt jeg vil. Bra plan.

Neida, jeg liker å sove, jeg innrømmer det, det er noe av det beste jeg vet! OK!?

Nyttårsforsetter er forresten noe stort tull, det funker bare ikke. Så jeg tenkte å prøve noe nytt i år: Jeg skal røyke mer, spise mer og trimme mindre, så hvis jeg ikke klarer å gjennomføre det så sier jeg meg fornøyd.

2012 er i gang, og jeg går på med hevet hodet, for dette skal gå bra. En del utfordringer står for tur, men jeg tar dem og lærer forhåpentligvis noe ut av det. Livets skole.

Ønsker dere alt godt i det nye året:)

11.12.11

Nok en nydelig helg er ferdig. Kjerrestkos for alle penga, og siden vi ser på mat som kos blir det ikke billig!!For dere som lurer så kokte jeg poteter i dag, er vel strengt talt ikke noe dere går i rundt å lurer på, men jeg ville bare fortelle det.

Fredag var vi på julebord, spiste ribbe, jeg vet, det er juks! Men det var nyyyydelig, og Hammerstuenes karamellpudding, mine damer og herrer, a to the mazing, for å si det på et språk dere skjønner. Så der og da kjente jeg på julestemningen, og den var god.

Lørdag var jeg tilbake på jobb, virkeligheten, og konkluderte med at jeg ikke takler å være våken lengre en til klokka tolv lenger. Så jeg la meg i titiden i går. Etter 12 timer med søvn var jeg klar for en innesøndag, ute er det kaldt så jeg går ingen steder med mindre jeg skal på jobb. Har fått gjort unna en del husarbeid, og papirarbeid, ja, jeg har papirer.

Nå sitter jeg i gløden av t-lysene, musikken flommer og ved siden av meg ligger en bok. En Dåre Fri av Beate Grimsrud. Snart ferdig nå, og jeg anbefaler den på det sterkeste. En historie som fenger, som er så godt skrevet at man lurer litt på hvor forfatteren tar det fra, man skulle nesten tro at det er en selvbiografi? Så sterkt, brutalt og ikke minst godt skrevet, jeg flyr gjennom sidene. Et tips til å legge under juletreet eller som tidsfordriv i romjula, absolutt.

Nå skal jeg løsrive meg fra sofaen, for så å finne senga. En mandag er i emning å det er best å være uthvilt, mandager kan være slemme, det gjelder å være godt forberedt.

Stemningmusikk

En historie om alt

Maria og Pappa.

"Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet. Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt."

Maria var knapt halvannet år da Mamma Soad døde av kreft. Mamma Soad, full av liv. Mamma Soad, hun med det store hjertet. Mamma Soad med de spesielle øynene, det ville håret og alltid full av liv. Mamma Soad som berørte så mange, som ga alt hun hadde for at andre skulle ha det bra. Mamma Soad som elsket livet og alle i det.

Pappa Marius forteller historien, historien om livet etter Mamma Soad, historien om livet sammen med Mamma Soad. En historie som er så vakker, så trist, så romantisk og så ufattelig fantastisk.

Historien starter med slutten. Mamma Soad er ikke mer, fra nå av er det bare Maria og Pappa. Pappa Marius forteller. Forteller om kjærligheten, de vanskelige valgene, all sorgen. Kampen for kjærligheten, om håpene, om tilfeldighetene, om det lykkelige livet. Om Maria, om sykdommen, om døden. Alt fortelles til Maria og gjennom brev til Mamma Soad.

Året var 1997, Pappa Marius hadde jobbet på Burger King i to år. Dette var dagen da livet skulle forandre seg for alltid.

"Der står jeg Maria. Til venstre for frityrgrytene, foran meg vaskene, til høyre benken, salatbaren og steameren. Bøyd over steameren sto personen som ikke hadde sagt noe. Alt jeg så var en fin og ganske stor rompe. Så dukker det opp en strak rygg. Jeg så ikke noe nakke, for nedover den rette ryggen hang det et hav med perfekte svarte korktrekkere. Hjerte mitt begynte å dunke allerede der. Det neste som skjer, husker jeg bare i sakte film. Hodet snur seg og jeg blir bare stående og gape. For første gang i livet forlot sjelen kroppen min."

En klisje av en kjærlighetshistorie. Men noe så vakkert, nært og troverdig. Dette er ikke et eventyr, dette er virkeligheten. Pappa Marius er en ekte person. Marius Holmsen 37 år og utdannet førskolelærer.

Jeg gråt, greide ikke å legge fra meg boken, ville vite mer, ville føle på sorgen. Ble redd, så forferdelig redd. Dette skjer hos noen hver eneste dag, det kan skje hos meg. Jeg gråt, leste, lo av fortellingene fra den tiden alt var perfekt, lo av Maria, den lille jenta som er like tullete som sin mor. Lo av Pappa Marius som ikke ville ha gardiner i leiligheten og som elsker Nike sko.

Hvordan kan jeg le når noen har det så vondt. Pappa Marius gjør det enkelt, han vil vise alle sidene av livet med og uten Mamma Soad. Fortellingene hopper frem og tilbake i tid, på en side er vi i et lykkelig svangerskap, på den andre ligger vi i mørket og gråter. Neste side igjen tar oss med til leiligheten i Ekebergvegen, lykkelige stunder med latter og forelskelse.

Brev til Soad:
" Det er ikke lenge siden vi snakket om deg, Soad. Maria lurte på om jeg var lei meg.
-Pappa, Mamma er død.
-Ja, Maria, Mamma er død. Hun var syk og døde fra oss.
-Pappa, var du lei deg?
-Ja, jeg var veldig lei meg, Maria, pappa gråt og gråt.
-Da trøstet jeg deg, pappa, ikke sant?
-Hm, ja, på en måte trøstet du meg, vennen. Vi trøstet hverandre, tror jeg.
-Pappa, det er lov å være lei seg?
-Det er lov å være lei seg Maria."

Boken er stappfull av følelser, jeg ble revet med, side for side og tilslutt var det over. Boken var over. Maria og Pappa fortsetter, minnene om Mamma Soad er mange, og hun blir aldri glemt, hun berørte så mange mens hun levde. Og enda flere etter livet, gjennom boken, gjennom Marius.
Jeg ønsker Pappa Marius lykke til i livet, og takker ham for at jeg fikk bli kjent med ham, Soad, kjærligheten og lille Maria.

Tusen takk.

Aging

Julebrusen smaker ikke sånn som før, juleølet frister ikke og jeg tror jeg er ferdig med julegavene... Enda noen skritt nærmere alderdommen, jeg holder på å bli sånn ordentlig voksen, skal jobbe på julaften lissom, får ikke sett tre nøtter til askepott, men det gjør ingenting.. Hva skjer? Jeg gleder meg til surkål å rosenkål da, det er da noe. Jeg tror dette blir en anderledes jul, jeg vet den blir anderledes. I år blir det bare meg, mamma og pappa, tre pers på en gigantisk steik, en kilo medisterkaker og den røde skålen med riskrem. For å toppe det hele skal mamma kjøpe juletre, sånn plastikk! Barnet, det lille som er igjen i min stadig aldrene kropp, gråter.

Joda, vi skal kose oss vi, og etterpå skal jeg drikke akevitt til jeg spyr, for det er det de voksne gjør.

Neida, helst seriøst her nå. Det blir jul i år også, bare ikke sånn som det har vært før. Å hvem vet, kanskje det lønner seg å være lisjdråkja na mor, som ikke klarer å forlate redet, kanskje jeg får flest pakker under treet? For det er jo i bunn å grunn det som teller, pakkene, og de gleder jeg meg jo til, som alltid. Jeg tror det blir en helt grei jul, en spesiell jul. Men det kunne helt klart vært værre tenker jeg, jeg er heldig, resten av familien kommer i romjula, og jeg skal barbere leggene, julebord.

Julestemningen kommer nok, for jeg har blitt hektet på denne

For en helg.

Startet fredag morgen med at den ene vindusviskeren på bilen min streiket! På sjåførsiden, så ikke en shait siden Berit herjet vilt med omgivelsene. Arbeidsdagen endte med at telefonen min bestemte seg for å koble ut, å den våte turen hjemover tok 45min. Vel hjemme var det å slenge seg i dusjen, for vi skulle reise til Trondheim snarest. Vi bestemte oss for å sjekke inn på hotell for anledningen, men da vi kom frem til å ringe så var reiselysten forsvunnet og vi kjørte en tur til coopen på vågland istedet for å kjøpe biff. Vel hjemme igjen slo vi på tv'n for å sjekke ut fredagsunderholdningen. PAAAAAANG! Masse blått lys og tv'n var svart. Berit hadde slått seg samen med Tor og lynnedslaget sendte min fantastiske og trofaste 42" inn i evigheten. Tv'ns død gikk inn på meg og jeg har sjelden følt meg så ensom og forlatt. Heldigvis overlevde pc'n og etter middag så vi Biler 2 på den. Hysterisk morsom film, Kjerrest var nok ikke like engasjert som meg, men så er jo han over 30 da.

Lørdagen kom og vi ramlet inn i Pathfinderen og fant frem til vakre Trondheim. Jeg er nå den stolte eier av en rosa snekkerbukse og et årsforbruk av t-lys. Fikk gjort unna et par julegaver også før vi avsluttet herligheten på Byneset. Vennligst merk dere at jeg ikke kjøpte sko, hvor urutinert er det ikke å dra på shopping FØR jeg får lønn... Teita.

Idag sov jeg i lengste laget, når jeg endelig fikk dratt meg ut av senga vurderte jeg å legge meg ned igjen å bli der til sist på Mai 2012. Snø, velkommen, vi blir nok ikke venner i år heller. Æsj. Siden Kenneth fremdeles var sykemeldt måtte jeg bite i meg skammen å låne mors Suzuki for å komme meg på jobb. Med luen langt ned i ansiktet og sete skudd ned max rånte jeg i vei i den knall blå lunchboksen med takholdere. Mens jeg ba til gud om at Kenneth (en knall blå sportsbil uten takgrind men med kule wounderbaum i speilet) snart ble friskmeldt. På jobben ble det enda mer jul før jeg dro hjem igjen for så å se en kjekk mekaniker av en annen verden fikse Kenneth med ståltråd, det var bare såååå MacGyver!!! Ahh, Kjerrest<3 Så nå er Kenneth klar for en ny jobbuke, så lenge ståltråden holder.


Et mer detaljert helgereferat skal en lete lenge etter, men jeg kjeder meg. Søndagskvelden blir ikke den sammen uten tv'n. Eller jeg har jo hentet frem den gamle, dog noe slitne..Tja vi kaller ham fjernsynsapparatet, så gammel er den. Det blir ikke det samme..

Så er jeg blitt noen dager eldre og noen erfaringer rikere, jeg har overlevd nok en orkan og er godt fornøyd. Ha en flott uke

Fikk høre Vi Tenner Våre Lykter (Kronprinsparets fond) i går, er ikke noe stor fan av julemusikk i november men den falt virkelig i smak, en liten smakebit;



PS, den finnes på Spotify